The Orange Tree Diary

  • Stillhet i skogen

    —

    av

    Marina
    i

    Grener henger og rører ved bakken under. En følelse av stillhet sprer seg. 

    Den type stillhet som bare kan oppleves i naturen. Ekornets kjappe bevegelser da den klatrer opp et tre. Hakkelyden av en hakkespett som høres som et ekko over landskapet. En entusiastisk markmus på jakt etter mat, på vårens første snøfrie dag.

    En larve som kryper sakte oppover en stilk og de fortsatt ubrukte vingene til en ung sommerfugl. En lyd av tusen små føtter på vei til slottet sitt. Bladene får en dusj fra det første sommerregnet, og danner en elv av vanndråper som beveger seg nedover stilken.

    Dette må uten tvil være den typen stillhet jeg foretrekker.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • En maur lever for å samarbeide med sine tusen naboer

    —

    av

    Marina
    i

    Regnet pøser ned. Vinden strekker sine grenser. Grå dager skremmer bort solrike høstdager. Så husker jeg sommerturer i naturen. Jeg husker spesielt en av disse turene, da jeg passerte en maurtue med tusenvis av flittige maur. Jeg kunne ikke motstå å ta et bilde av alle de små arbeiderne som tok vare på samfunnet sitt.

    Det er utrolig hvor synkroniserte de er. De ser bare ut til å vite nøyaktig hva de skal gjøre. Det er ingen analysering, planlegging og organisering. En maur lever for å samarbeide med sine tusen naboer. Fordi de vet at de er smartere sammen enn alene. Enten det er av erfaring eller evolusjon, har de funnet løsningen.

    Det er morsomt at disse små organismene med seks føtter har funnet en måte å være sterkere på enn andre dyr som er to eller tre ganger deres størrelse. En maur alene har ikke mye å skryte av. Hvis den var alene ville den gå seg vill, den ville ikke overleve lenge. Men ved å omgi seg med andre kan den løfte individet til et høyere nivå og nå en bedre versjon av seg selv.

    Jeg antar at vi ikke er så forskjellige fra maur, eller noe annet dyr for den saks skyld. Vi vet alle at vi er sterkere sammen enn alene. Men noen ganger kan vi trenge en maurtue for å minne oss på det.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • Kilden til inspirasjon

    —

    av

    Marina
    i

    Noen ganger kan jeg føle at den største hindringen for å skape noe nytt er fraværet av inspirasjon. Jeg sitter og tenker, og tenker. Likevel kommer jeg ikke på noe. Inspirasjon kan noen ganger være vanskelig å finne, men det er så viktig i mye man gjør.

    Mange tror at inspirasjon må komme fra en selv. At hvis du henter inspirasjon fra andre er det ikke den ekte varen. Jeg tror det begrenser mange av oss. Vi tror at ideer bare skal dukke opp i hjernen vår, bare så der. Selv har jeg vært der mange ganger uten å merke det. Så oppdaget jeg noe viktig. For meg hjelper det å se hva andre har gjort, utvikle det med mine egne tanker og ideer, legge til motivasjon og lidenskap, og så gjøre det om til noe eget.

    Vil du finne inspirasjon helt uten å se på hva andre har gjort tror jeg du vil slite. For å kunne gjøre det, burde du kanskje ha blitt født langt, langt, tilbake i tid. Og selv da kommer inspirasjon fra noe eller noen. Natur, dyr osv. Jeg er sikker på at Jane Austen og Charles Dickens hadde andre de ble inspirert av. Det er helt urimelig å tro at man kan hente inspirasjon uten å se på andre. Og det er bra. Det lar oss lære, utvikle, hjelpe og forbedre hverandre.

    Så ikke tenk at ideene din må være helt ny, helt unik. De beste ideene kommer fra inspirasjon fra alt og alle.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • Høstens skjulte eventyr

    —

    av

    Marina
    i

    For meg er høsten en tid for inspirasjon til eventyr, og koselige skogsturer. Vi har all tid i verden til å bare synke ned i fargerike blader. Se opp på himmelen, legge merke til stjernene og drikke varm sjokolade. Bare sånn, uten noen forventninger. Skyene blir til figurer. Karakterene blir levende drømmer. Drømmer blir til eventyr.

    Høsten er den beste tiden for å finne nye veier, bli inspirert av nye perspektiver og skrive så det gløder. Og når du er ute i høstens verden, hold øynene åpne, du vet aldri hvilke eventyr du vil oppdage.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • Vanndråper speiler livet

    —

    av

    Marina
    i

    En dråpe vann hviler på et blad. En avkjølende bris som berører overflaten setter den i bevegelse. Gjenspeiler en skjønnhet i livet, vital og sterk.

    water droplets black and white

    Når jeg går gjennom hagen er morgenduggen fortsatt intakt. Fargene reflekteres på overflaten av lyset fra tidlig morgensol.

    Round water drop black and white

    Jeg blunker, én, to ganger. Hviler i gresset og ser opp fra et annet perspektiv.
    black and white photography flower with water drops

    Jeg ser hundrevis av små vanndråper som holder fast i livet. Bundet til hverandre med naturlig kraft. Rundt og perfekt.

    Hvis vi alle holder om hverandre, av naturlig kraft, runde og perfekte, glitrende i solskinnet, reflekterer livet som dets egentlige kjerne, vil da alt falle på plass?

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • Livet på en eng

    —

    av

    Marina
    i

    Utsikten over engen er bred og fargerik. Solen, skjult av skyene og regndråpene som venter på å falle. Ingen andre steder er mer levende enn dette stedet. Livet på enga er mer intenst enn noen gang. Jeg ligger i gresset, ser opp mot himmelen og kjenner friheten strømme gjennom blodårene. Det når hodet mitt og på en eller annen måte kan jeg se alle levende vesener i dette vide og åpne landskapet.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • Spor i skogen

    —

    av

    Marina
    i

    Så mange går forbi dyrelivet i naturen, uten å se seg rundt. Men hvis man gjør det, finner man spor som forteller mye.

    Noens frokost?

    Her har en mus vært og spist

    Og her ser det ut som at det er en fugl som har lagt igjen spor etter seg

    Noen gikk forbi her. Men hvem?

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • Et humleår

    —

    av

    Marina
    i

    Livet til en humledronning.

    Jeg er halvveis i et instruktørkurs i humleguiding. Ja, du hørte riktig. Det finnes faktisk noe som heter humleguide. Og folkens, det er fantastisk!

    Jeg er biolog. Jeg har lest om humler før. Men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være så interessert i livet til en humle.

    Selvfølgelig fikk jeg lyst å skrive en liten fortelling om livet deres. Så her er en liten oppsummering av et humleår:

    (For best effekt er teksten på engelsk, og bør leses med samme stemme som fortelleren i filmen «The Grinch»;))

    First, at the very beginning of this tale

    a bumblebee queen is born with the thought to find a male.

    After the mating, the male and the old family dies,

    leaving her to sleep through winter until spring will rise.

    Then, as the very first sunbeams reach her face,

    she wakes up and starts to search for food at a slow pace.

    Blooming buds of willow and maple are great,

    and blueberry, crocus and catch-fly, which bloom early rather than late.

    Strong and with lots of energy the queen starts an important search,

    an old mouse nest under the ground or maybe under the roots of a birch.

    There, with wax , cozy little rooms are made,

    just in time before the first batch of eggs is laid.

    The workers are born, each with specific tasks, some search for food,

    and some keep guard to protect the next brood.

    Now both females and males will be born, which means

    only the special treated ones become queens.

    So the new queens awake,

    and yet another bumblebee year is in the make.

    Hvis du bor et sted der våren allerede er i full blomst, kan du sannsynligvis se humledronninger fly og forberede deg på en ny generasjon med viktige pollinatorer.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • På våren tiner jeg

    —

    av

    Marina
    i

    Vår. En tid som mange har ventet på.

    Varmen, den første på måneder, trekker meg ut av de koselige drømmene mine.

    Jeg kan kjenne solstrålene på huden min. Sakte sprer varmen seg over hele kroppen, og tiner hver millimeter av den.

    Lyden av vanndråper som treffer bakken vekker meg. Denne nydelig musikk som en gang virket så langt unna.

    Muskler våkner til liv. Først kan jeg bevege tåa, så hele høyre fot. Venstre følger etter og snart har også hele overkroppen min fått liv. Men ørene mine er fortsatt litt frosne og jeg kan ikke åpne venstre øye ennå.

    Jeg vender hodet mot solen og nyter hvert sekund av den. Hver stråle som treffer kroppen min.

    Hjertet mitt begynner å slå raskere. Livet begynner igjen, etter en lang kald ventetid.

    Å, hvilket under dette er. Å hoppe opp og ned. Leddene mine føles levende og jeg kan høre vårens latter.

    Fremover går jeg. Jeg lurer på hva livet vil bringe meg i år?

    Varme hilsener,

    Padden

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

  • På Taigan

    —

    av

    Marina
    i

    Det har blitt vår. Fuglene bygger reir, fisken leker i elva og bjørnen leter etter sin første frokost på lenge.

    Han tar øksen sin, hogger i treet og med imponerende nøyaktighet lager han ut en felle som vil hjelpe ham å tjene noen kroner neste høst. På taigaen er det dyktighet, utholdenhet og visdom som gjelder.

    «Grådighet fører ingen steder. Du må jobbe med naturens gang.»

    Den er klargjort for jobben hele året. En jobb som varer i en måned, men som likevel tar hele året. Når sommeren har gått og høstens farger og lyder trenger seg på, forlater han landsbyen for å ta fatt på sin egentlige jobb; jakt. Han gleder seg til å være seg selv. Slippe loven, sutring og urettferdighet. For i naturen overlever de sterkeste og smarteste. For ham handler det imidlertid ikke om å overleve i naturen, men det handler om å leve med naturen, i naturen. Fellene hans fungerer, hytta hans er klargjort. Kulden trenger gjennom hud og pels, men med en varm kopp te føler han seg glad og takknemlig for å få være med på det som kalles livet. Kan du trenge mer enn dette?

    Dette er mine tanker etter å ha sett dokumentaren: Happy People: A year in the Taiga. Den kan jeg anbefale på det varmeste. Det får deg til å tenke, drømme deg bort og gir perspektiv.

    Kommenter

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Søk på nettstedet

Velkommen!

Jeg heter Marina og er forfatter, hverdagsaktivist, naturnerd og en kreativ sjel. Denne bloggen er en blandning av naturdagbok, forfatterjournal og en kreativ portfolio. Den er til for å inspirere, engasjere og gi håp. Her kan du få et innblikk i skrivelivet, hva jeg gjør når jeg ikke skriver og hva som driver meg i kampen for natur og miljø.

Hvis du ønsker å lese mer om boken min, og ressurser knyttet til den, kan du gjøre det her:

Forfatterside

Blogger og Substacks jeg følger med på:

Jeg samler på gode blogger å lese. Tips meg gjerne om flere 🙂