Det hemmelige livet,
på bunnen av en skog.
Skjult bak en fordom,
i fred og ro er det ingen som forstyrrer.
Det grønne lyset skinner gjennom,
gir et innblikk i en verden vi knapt kjenner,
på nært hold, liv, spising og å bli spist.
Naturen som viser essensen av livet,
gjemt bak en fordom,
i fred og ro, bare sett av meg.
Den følelsen når du kommer tilbake til første skoledag etter sommeren. Første dag i et nytt skoleår. Og høsten ligger i luften.
Mange andre føler seg litt deprimerte ved tanken på høsten. Det er slutten av sommeren og dagene blir mørkere. For meg er det faktisk motsatt. Tror du meg ikke? Her er en liste som forteller deg hvorfor høsten er fantastisk:
Høsten er også perfekt for kreative hobbyprosjekter. Hva med å lage høstpynt?
“The oldest and strongest emotion of mankind is fear, and the oldest and strongest kind of fear is fear of the unknown”
― H.P. Lovecraft, Supernatural Horror in Literature
Frykt kan vises på mange forskjellige måter og oppstår i mange forskjellige situasjoner. Du kan være redd for edderkopper, slanger eller høyder. Du kan være redd for ensomhet, sosiale arrangementer eller kanskje begge deler.
Mange av disse fryktene er forankret i individet. Og det viser seg i visse atferd. Å være redd for å miste jobben vil uunngåelig føre til mer stress. Frykt for å miste en partner eller en elsket venn kan vise seg i sjalusi. Å være redd for å mislykkes hindrer oss i å realisere drømmene våre. Og den verste typen frykt kan gjøre folk egoistiske, hardhjertete og direkte hatere.
Når noe er ukjent for oss, føler vi frykt og vi skaper en forsvarsmekanisme. I utgangspunktet prøver vi å beskytte oss mot mulig fare. Det er rett og slett en overlevelsesmekanisme. Så vi reagerer med mistenksomhet, avvisning og bekymring. Hva skjer med meg? Og der har vi kommet til kjernen av egoisme. En bekymring for vår egen velferd og forakt for andre mennesker som tilfeldigvis er annerledes, men som er akkurat som deg og meg.
I dagens situasjon blir vår evne til å vise vennlighet mot det ukjente satt på prøve. Selv om noen er mer kompliserte enn dette, tror jeg at de fleste av dagens problemer i samfunnet vårt oppstår fra frykt for det ukjente. Folk ser ut til å ha en frykt for å miste sin egen identitet når de møter på noe nytt og annerledes. Alle har selvfølgelig rett til å føle som de gjør, og det kan være spesielle grunner til det. Men vi må huske at noen ganger kommer frykt fra vårt indre og har kanskje ikke noe med virkeligheten å gjøre. Det er derfor jeg sier: Ikke la frykt stå i veien for å åpne armene våre for resten av verden. La oss være åpne og bli kjent med det ukjente før vi dømmer, lukker dører og grenser. Ikke la frykt hindre oss i å være snille, sjenerøse og empatiske mennesker. Husk at frykt hindrer drømmer fra å gå i oppfyllelse, og ikke bare våre egne.
I forrige uke hadde Skriveutmaningen på Instagram en utfordring der du skulle skrive et sommerdikt hvor alle ordene begynte med bokstaven S. Mens jeg gikk en tur i naturen i går, med solstrålene i ansiktet, kom jeg på et dikt.
Sommar
Solen strålar,
smörblomman svajar,
smultronen smakar.
Stormens sinne skälvar,
sjön skvalpar stilla.
Stockanden simmar,
svartmesen sjunger,
solen skiner.
Sådan sommar.
Det er godt å bake sitt eget brød. Min surdeigstarter bobler i sitt eget tempo. I brødets verden er det ingen hast, ingen tid å vise hensyn til. Alt som trengs er mel, vann og en liten teskje honning, omtrent annenhver dag. For et enkelt liv!
Det er et typisk surdeigsbrød som tar tid å bake. Det er ingen måte å jukse, for å prøve å få fart på tiden. Når jeg har det travelt, påvirkes det, og resultatet gjenspeiler alltid min utålmodighet. Surdeig tilgir ikke lett. Hvis du ikke bryr deg nok til å gi ham litt kjærlighet, kan du glemme alt annet.
Som med brød trenger også hagen sin tid. Jeg sår frøene mine, og så er det bare å vente. Det er ingenting du kan gjøre for å få fart på naturens naturlige hastighet. Dessuten vil du sannsynligvis ikke se de ønskede resultatene det første året du starter hagen din. Akkurat som frukttrær trenger år for å bære frukt, kan noen planter trenge et år for å produsere grønnsaker av god kvalitet. Kvalitet krever tid og tålmodighet.
Kvalitet og tålmodighet er to ord som går hånd i hånd. God vin, balsamico-eddik og ost kommer ikke av å skynde seg gjennom produksjonsprosessen, eller av å være utålmodig. Det samme kan sies om våre egne liv. Et godt liv kommer ikke av å skynde seg gjennom det. Kjærlighet vokser ikke når utålmodighet lurer over skulderen din. Suksess kommer ikke fra forhastede ting.
På grunn av moderne teknologi, har kvalitet og tålmodighet blitt revet fra hverandre. Vi lever livene våre raskere enn noen gang, og kvaliteten blir oversett. Vi starter dagen med frokost på farten og irriterer oss når bussen er 1 minutt forsinket. Ofte ser vi på klokken mens vi sjekker siste oppdatering på nett. Vi er allerede i et viktig møte før det faktisk starter, og vi er på vei til det neste før det første er over. Hjertene våre banker raskere når internett er 1/10 sekund saktere enn vanlig, vi begynner å bli stresset. Vi spiser lunsj mens vi skriver e-post og snakker med en venn på Facebook, vi sørger for «kvalitetstid».
Hvis jeg hadde noe å si som ville blitt hørt rundt om i verden, ville jeg sagt:
«Stop, breathe and bake bread» 🙂
En av grunnene til at jeg ønsket å bli biolog var at jeg likte tanken på å gå gjennom livet og vite ting om livet rundt omkring meg. Når jeg går gjennom en skog, vil jeg kunne fortelle hvilke trær jeg kan se, hvilken fugl som synger, og hvilke organismer som bidrar til den søte lukten av fuktig jord. Følelsen av å kjenne denne andre dimensjonen av livet gir meg glede.
Det er ikke bare et tre, det er en gråor.
Det er ikke bare en fugl til, det er en bokfink som forteller at våren har kommet.
Og den søte lukten fra jorden? Det kommer fra en million bittesmå organismer som jobber sammen for å bryte ned organisk materiale og gi liv til jorden.
Å være bevisst den dypere dimensjonen av livet og planeten vi lever på skaper en form for ro som er vanskelig å oppnå på noen annen måte. Denne typen dypere dimensjoner, la jeg merke til, kan delvis nås ved å grave i jorden med bare hender og se et frø vokse til en plante som produserer nye frø. Livets sirkel, rett foran øynene dine. Uten mye innsats vil du lære mer enn du hadde forestilt deg.
Før du vet ordet av det, begynner du å se om jorden er god eller ikke, levende eller død. Du begynner å bli klar over de mange organismer som hjelper oss. Du føler deg plutselig bekymret for en liten tomatplante som ikke vokser, og du bestemmer deg for å gi den litt ekstra omsorg. Du lærer om atferden til både jorda og plantene dine, og samspillet mellom dem.
Når våren blir til sommer, ser du de forskjellige artene av sommerfugler som besøker hagen eller balkongen din. Du lærer om humler, bier og fugler som du observerer daglig. Hver morgen ønsker du dem en rolig god morgen, og er takknemlig for at de er en del av hverdagen din.
Og akkurat da har du blitt oppmerksom på en annen dimensjon av livet. Den som er så lett å gå glipp av i vårt travle og moderne samfunn. Du kan føle at du plutselig er en del av noe hemmelig.
Denne uken hadde den svenske kontoen Skriveutfordringen på Instagram en utfordring med å skrive en tekst om en låst dør og hva som skjuler seg bak den. Den blå døren inspirerte meg til å skrive flere tekster. Jeg valgte ut to av dem til å legge ut her.
En stor blå dør.
Låst og lukket for folkets ønsker.
Barn og voksen, hund eller katt, her er ingen velkommen.
Men hva skjuler seg bak en slik dør?
En hest, et hus eller en gammel myr?
En stor blå dør, som vi alle elsker.
Fortell meg hvem som bor her?
Jeg banker, venter og hører en stemme; «Hvem er der?»
Før jeg rekker å svare, åpnes døren,
øynene blinker, ansiktet smiler; «Men, er du her allerede?»
__________________________________
Døren stirrer på henne, som om hun var en fremmed. Før motet forlater henne, åpner hun den. Hun visste at hun burde holde seg unna. Borte, langt borte.
Men hun går inn likevel. Det er ingen vei tilbake. Latteren og musikken fra etasjen ovenpå når helt ned til storsalen. Noen kommer og tar jakken hennes. Hun kaster en blikk opp trappen. Nå er det virkelig ingen vei tilbake. Steg for steg går hun opp trappene, det føles som en evighet.
Lys, musikk og smilende ansikt møter henne. Hele salen bryter ut i applaus.
Hva synes du? Blir du nysgjerrig på fortsettelsen?
Himmelen åpner seg med et smell og lyser opp hele gaten. Regnet pøser ned. Store, fete regndråper treffer brosteinene og fortsetter i forskjellige retninger. Små vannpytter dannes langs fortauet. De blir til en bekk som renner langs asfalten, mot sluket. Sigarettsneiper, snusposer og glemte kvitteringer følger med. Sammen med andre ting som fant sin skjebne langs asfaltkanten.
I lyset av gatelyktene blir regndråpene færre og færre. Snart vitner bare noen få dråper om regnværet.
På den andre siden av gaten, i huset med den falske franske arkitekturen, åpnes døren til en av balkongene. De sorte jernstengene som utgjør balkongen står i kontrast til den myke himmelblå fasaden.
En gammel dame tar et steg ut på balkongen. Hun vanner de røde pelargoniene forsiktig før hun skynder seg inn igjen.
Jeg sitter på en stubbe og hviler. Nedenfor, mellom gran og bjørk, ser jeg bekken. Med sine buktende armer omfavner den jorden. Selv om den er en liten del av jorden vår, er den en viktig del av utsikten. Den jeg ser frem til, hvert år.
Det er alltid det samme. En morgen våkner jeg og bestemmer meg. Da er jeg der. Sitter på en stubbe. Ser bekken, hør dens gurglende lyder. Det er da det skjer. Hun senker hodet til overflaten og drikker. Det samme gjør de to kalvene hennes. Så ser hun opp og ser på meg. Mellom gran og bjørk. For en utsikt!
Å velge det perfekte juletreet er en viktig ting å gjøre før julaften. Selv om mange av dere kanskje allerede har et glitrende og skinnende juletre stående i hjemmet, kommer her et dikt jeg skrev på engelsk:
For the real deal you gotta get out into the forest,
forget about the garden center or your neighbour florist.
Do not forget to take an axe or saw,
and make sure you won’t get into trouble with the law.
Now the hardest part, checking tree after tree,
be aware, it might not be everyones cup of tea.
Here comes a well kept secret, maybe one of the best in this world,
the appearance is very important, the tree shouldn’t be dry, too short, too high or curled.
No, it should be perfect with a hint of evergreen scent,
which all makes worth the effort spent.
When hight, volume and color fit,
you have found yourself a christmas hit.
Gather friends and family, leave no one out,
´cause let’s be honest, that’s what christmas is really all about.
Jeg heter Marina og er forfatter, hverdagsaktivist, naturnerd og en kreativ sjel. Denne bloggen er en blandning av naturdagbok, forfatterjournal og en kreativ portfolio. Den er til for å inspirere, engasjere og gi håp. Her kan du få et innblikk i skrivelivet, hva jeg gjør når jeg ikke skriver og hva som driver meg i kampen for natur og miljø.
Hvis du ønsker å lese mer om boken min, og ressurser knyttet til den, kan du gjøre det her:
Legg igjen en kommentar